Da er det skjedd mye i livet mitt den senere tiden. Har jobbet hele vinteren og gledet meg mye til vår med masse mc kjøring og alt som hører til.
Begynte med Citroen Berlingo en tirsdag i april og alt var bare velstand. Jeg fikk plutselig vondt i brystkasse denne onsdagen og jeg likte ikke smerten. Torsdag litt også, men verst ble det om morgenen den 5.april da jeg skulle ut å starte bilen. Jeg forstod at dette ikke var normalt og dro på jobb å drakk en kopp kaffe :-)
Etterpå dro jeg til legesentret der smertene kom tilbake, faaen!!
Så for å gjøre en lang historie kort så havnet jeg på sykehus der det ble påvist et lite hjerteinfarkt :-(((((
Lå på sykehus å ble stukket å medisinert hver dag til jeg reiste til Trondheim får undersøkelser. Havnet her 8.april.
Ble lagt på bordet får undersøkelser via åre/kontrastveske får evt.
vurdering av "utblokking" av tett åre?
Her faller verden litt i ned i hodet på meg da legen sier at her har jeg innsnevring på flere årer og at en operasjon er eneste hjelp.
Denne dagen ligger jeg kun å tenker på at jeg skal brettes ut via brystkassa i en såkalt "bypass" operasjon.
Ligger da hver dag i flere dager å venter på å få høre når jeg skal opereres. Dette var forferdelig tunge dager, masse tanker som farer gjennom hodet ditt. Det er nok verst til pårørende tror jeg? eller jeg vet at det er det.
Onsdag 17.april blir operasjonsdatoen.
Dagen er 16.april og jeg og Eva sitter på rommet mitt på St.Olav og ser på hverandre og prater, hun strikker og jeg blir hentet får å bli barbert. Det tok hele 1-time gitt :-) håråt fyr sjø
Jeg har fått mye informasjon om prosedyren og snakket med kirurgen og og jeg føler meg trygg på at dem tar vare på meg.
Men når kvelden kommer å jeg ser kona gå får å dra på hotellet vel vitende om at operasjonen starter 0815 om morgenen bryter jeg litt sammen. Tenker masse på familien min før sovemedisin sender meg til drømmeland! Våkner av at noen vekker meg får å gi meg en sprøyte og siden husker ikke jeg så mye før jeg våkne utpå kvelden den 18. april. Husker ikke så veldig mye men kjenner at jeg er dopa og at frua har litt kontaktproblemer. :-))
Siden den dagen har det gått bare fremover, sårene gror bra!
Jeg har lite smerter og sover ganske bra, har fæle drømmer noen ganger at jeg dør og da våkner jeg å må stå opp.
Har heldigvis ikke så mye tanker om døden, men dem er der noen ganger.
"ups and downs" må man rekne med i denne tiden.
Takk til alle sammen på Levanger og St.Olav får god pleie og omsorg.
Takk til Dere som besøkte meg på sykehus og hjemme.
